hjaa

Fylgde eg no samvite, so vart eg verande hjaa juden, som -- forlate mi synd -- er noko som ein devel; og rømer eg fraa juden, so lyder eg fenden, som -- beintfram sagt -- er develen sjølv.

An Essay Toward a History of Shakespeare in Norway Martin Brown Ruud 1913

No ser eg vel, at ho hev 'vore hjaa deg ho gamle Mabba, Nærkona aat Vettom.

An Essay Toward a History of Shakespeare in Norway Martin Brown Ruud 1913

Even the ornament of these lines -- to which there is nothing to correspond in the original -- only makes the poetry more forcibly feeble: ved duvune, dei reine og dei kvite som flyg paa tun hjaa fagre Afrodite,

An Essay Toward a History of Shakespeare in Norway Martin Brown Ruud 1913

Visst og sannt: juden er sjølve develen i karnition; men etter mitt vit er samvite mit vitlaust, som vil raade meg til aa verta verande hjaa juden.

An Essay Toward a History of Shakespeare in Norway Martin Brown Ruud 1913